Naprapatin ble grunnlagt i USA av Oakley Smith i begynnelsen av forrige århundre. Følgende avsnitt er hentet fra boken Naprapatin's Basics utgitt på Studentlitteratur 2009.
Oakley Smith ble født 19. januar 1880 i West Bransch, Iowa. Hans mor, Ann Beeson Smith, og faren, Robert Barkington Smith, drev en større gård i utkanten av byen. Også i familien var Oakleys to eldre brødre, Ralph og Horton. I en alder av fire led Oakley av skarlagensfeber, noe som markerte resten av barndommen, men også medførte at Smith etterhvert ble interessert i medisin. Disse studiene av medisin kom til å spille en viktig rolle i etableringen av et helt nytt yrke: naprapatin.
«...» Under behandlingen med Dr. D. D. Palmer, grunnleggeren av kiropraksisen, ble Oakley interessert i behandlingsmetodene som førte til at han valgte å trene som kiropraktor selv. Denne treningen varte i 6 dager og besto i observasjon av Palmer mens han behandlet pasienter. Etter dette mottok Oakley et diplom i kiropraktikk.
Oakley Smith ble skuffet over at han ikke ble helt frisk av behandlingen og våknet, ifølge seg selv, 1. februar 1899 med tanken om at «Hvis ingen andre kan finne ut hva som er galt med meg og kurere meg, så har jeg lov til å gjøre dette selv».
Høsten 1899 ble Smith tatt opp ved og begynte å studere ved The Medical School, University of Iowa. Han ble tatt opp som spesialstudent der, da han kun studerte anatomi, fysiologi og disseksjon. Han var også til stede og førte notater i histologi og patologi, samt deltok på 300 kirurgiske operasjoner. Her innså Smith viktigheten av systematiske studier og nøye dokumentasjon, noe som senere kom til å påvirke måten han selv planla og gjennomførte utdanning på.
Smiths eldre bror Horton studerte også ved universitetet og i denne perioden instruerte Smith broren sin i hvordan man bruker manipulasjonsgrep for å ha forskjellige effekter på ryggen og på hans helsetilstand. Smith fikk behandlinger av broren hver dag over en tremåneders periode, og resultatene var veldig gode. Smith klarte dermed, ved hjelp av sin bror, å kurere seg selv. "...»
Da Smith fullførte studiene i 1901, begynte han å eksperimentere med forskjellige teknikker, men utviklet også forklaringsmodeller for både de underliggende årsakene til smerte og sykdom, så vel som behandlingseffektene teknikkene hans produserte. Han behandlet sin familie, venner og naboer, og skapte dermed en bred opplevelse.
Smith hadde på dette tidspunktet to klinikker, en i Iowa City og en i nærliggende Cedar Rapids. Han var hovedsakelig interessert i å lære mer og utvikle teknikker, og det er grunnen til at han ennå ikke tok betalt for behandlingene sine.
Flere av Smiths pasienter ble interessert i teknikkene han utviklet, og dette førte til at han organiserte undervisning med grupper av studenter. Etter hvert ble hans måte å jobbe uten betaling på uholdbar, og han avviklet de to klinikkene han hadde for å åpne en ny i Chicago. Der var Smiths behandlingsmetoder en suksess, og mange pasienter søkte på klinikkene hans. Etter en tid valgte Smith å gjenoppta sin søken etter kunnskap og denne gangen gjorde han det ved å reise til Europa hvor han blant annet besøkte England, Holland og Sverige, før han oppholdt seg og tilbrakte mesteparten av tiden i Tsjekkiske Böhmen. Der oppholdt han seg sommeren 1902, og da han kom hjem, hadde han med seg inspirasjon så vel som det de kalte «den bøhmiske støt» eller som det også ble kalt, «napravit push», en behandlingsteknikk der raske håndbevegelser — thruster — gjenopprettet funksjon og bevegelighet i leddene i ryggraden. Den tsjekkiske Napravit står for «riktig». Denne reisen førte trolig senere til at Smith kalte yrket han skapte Naprapathy. Napravit fikk være den første delen av ordet og det greske «patos», lidelse eller følelse, ble den andre delen. Naprapati kom dermed til å stå for «å korrigere lidelse».
Etter hjemkomsten begynte Smith å samarbeide med Dr. Solon Langworthy, kiropraktor, oppfinner og utgiver, og Dr. Minora Paxon, den første kvinnen i Illinois som ble lisensiert som kiropraktor. Langworthy startet «American School of Chiropractic and Nature Cure» i 1903 i Cedar Rapids, en skole som direkte konkurrerte med Palmers skole for kiropraktikk. Smith og Paxon ble med i Langworthy og de tre utviklet sammen utdanning ved skolen. Skolen var den første som kombinerte manipulerende teknikker med andre teknikker som massasje, for eksempel. Dette kom senere til og med å prege Smiths utvikling av naprapatin til en viss grad. «...»
Oakley Smith ble skuffet over at han ikke ble helt frisk av behandlingen og våknet, ifølge seg selv, 1. februar 1899 med tanken om at «Hvis ingen andre kan finne ut hva som er galt med meg og kurere meg, så har jeg lov til å gjøre dette selv».
Høsten 1899 ble Smith tatt opp ved og begynte å studere ved The Medical School, University of Iowa. Han ble tatt opp som spesialstudent der, da han kun studerte anatomi, fysiologi og disseksjon. Han var også til stede og førte notater i histologi og patologi, samt deltok på 300 kirurgiske operasjoner. Her innså Smith viktigheten av systematiske studier og nøye dokumentasjon, noe som senere kom til å påvirke måten han selv planla og gjennomførte utdanning på.
Smiths eldre bror Horton studerte også ved universitetet og i denne perioden instruerte Smith broren sin i hvordan man bruker manipulasjonsgrep for å ha forskjellige effekter på ryggen og på hans helsetilstand. Smith fikk behandlinger av broren hver dag over en tremåneders periode, og resultatene var veldig gode. Smith klarte dermed, ved hjelp av sin bror, å kurere seg selv. "...»
Da Smith fullførte studiene i 1901, begynte han å eksperimentere med forskjellige teknikker, men utviklet også forklaringsmodeller for både de underliggende årsakene til smerte og sykdom, så vel som behandlingseffektene teknikkene hans produserte. Han behandlet sin familie, venner og naboer, og skapte dermed en bred opplevelse.
Smith hadde på dette tidspunktet to klinikker, en i Iowa City og en i nærliggende Cedar Rapids. Han var hovedsakelig interessert i å lære mer og utvikle teknikker, og det er grunnen til at han ennå ikke tok betalt for behandlingene sine.
Dr. Smith hadde gjennom hele sin aktivitet til dags dato vært interessert i å søke årsaken til plagene pasientene hans hadde. Smith var opprinnelig kiropraktor, og han forsøkte å bevise nøyaktigheten av subluxasjonsteorien ved å finne opp flere instrumenter for å demonstrere hvordan ryggvirvler delvis kunne hoppe ut av leddet. Under disse studiene ble Smith kritisk til Palmers subluxasjonsteori da han raskt demonstrerte med sin forskning at ryggvirvlene ikke kunne hoppe ut av ledd i det hele tatt på den måten som tidligere er beskrevet. Smith begynte deretter å søke andre årsaker til problemer og begynte å forske med et slikt fokus for alvor i løpet av 1905.
Ifølge Smith selv gjorde han oppdagelsen som førte til opprettelsen av yrket Naprapati 16. november 1905, klokken 23.45. Under disseksjonen av et preparat hadde Smith tatt en vevsprøve fra ryggraden og strukturene rundt leddene i ryggraden. Vevsprøven inneholdt også leddbåndene rundt leddene, og dette var nettopp det Smith var interessert i. Under mikroskopet så han arrvev i leddbåndene som hadde vokst sammen med og påvirket nærliggende nerver, arterier og årer. Smith innså umiddelbart at oppdagelsen hans var banebrytende, tross alt kunne dette være svaret på det han hadde lett etter, en årsak til smertene pasientene søkte ham etter. Ifølge egen beretning var han så heldig at han «danset en jig» med seg selv. Funnet han gjorde senere førte til teoriene som understøttet naprapati, ligatittteoriene. Smith skrev ned forskningsfunnene sine i årene frem til 1907, men publiserte dem ikke før 1919 i The Connective Tissue Monograph: Naprapathic Connectivology vol I.
I 1904-1905 skrev Smith boken som skulle bli den første faktiske læreboken i manuell medisin, Modernisert kiropraktikk.
Boken ble utgitt i 1905 og senere supplert med et 16-siders supplement som beskrev utviklingen av naprapati, «Naprapathy Genetics: Being a study of the origin and development of Naprapathy».
I boken presenterte Smith ikke bare sine teorier om ligatitter som han bygde den grunnleggende ideen som kom til å prege naprapatin fra, men også hvordan man ville organisere sin klinikk og hans måte å undersøke og behandle pasienter på for å utføre god omsorg. Modernisert kiropraktikk var en banebrytende bok på mange måter. Blant mange andre ting var det faktisk den første virkelige dokumentasjonen innen kiropraktikk og manuell medisin. Imidlertid ble det egentlig ikke ansett som kiropraktikk, men «Modernisert kiropraktikk» og ville ifølge Smith bli sett på som noe nytt - det han egentlig beskrev var naprapati selv om det navnet ennå ikke var tatt. Forfatteren nevner ikke Palmer og teknikkene han lærte, men tilskriver i stedet disse teknikkene til napravit og de bohemske immigrantene. Boken inneholder blant annet et bilde av en innvandrer fra Böhmen som behandler en landsmann med nettopp de teknikkene som Palmer hevdet at han var den første som brukte.
For å gi et historisk perspektiv var denne regionen i USA, der både Smith og Palmer var aktive, et område med mye innvandring fra Böhmen, noe som gjør det mer enn sannsynlig at både Smith og Palmer faktisk ble inspirert av disse menneskene. Forfatterne av Modernized Chiropractic hevder at napravit også er en av hjørnesteinene i kiropraktikk.
Modernisert kiropraktikk ga også den første referansen til det som i dag er kjent som bevegelsespalpasjon - undersøkelse av kropp og ledd i dynamisk bevegelse i stedet for i hvile.Smith så leddene i ryggen som om de hadde et normalt bevegelsesområde og en normal bevegelsesakse. Disse referansene til spinal dynamikk ligger til grunn for mye i manuell medisin i dag. Røttene til teoriene om viktigheten av dynamisk bevegelse kommer dermed fra Smith, som flere fremtredende forskere senere bekreftet.
Å praktisere manuell medisin i denne perioden var ikke alltid lett. Det tradisjonelle medisinske etablissementet var kritisk til all komplementær medisin, og representantene for de forskjellige grenene, for eksempel manuell medisin, måtte kjempe hardt for å konsolidere sine disipliner.
Tilnærmingen som ble tatt av representanter for tradisjonell medisin førte til at kiropraktorene ble anklaget for å delta i ulovlige aktiviteter - det ble hevdet at de praktiserte medisin uten lisens. Kiropraktorene hevdet selv at virksomheten deres var noe helt annet, nemlig kiropraktikk, og at forskjellene mellom det de gjorde og tradisjonell medisin var store. Skolens medisinske representanter presset sin beskyldning mot kiropraktorene til rettssak. For å demonstrere forskjellene mellom kiropraktikk og tradisjonell medisin brukte advokatene til kiropraktorene i rettssaken Modernisert kiropraktikk, dette til tross for at kiropraktorene i utgangspunktet ikke på noen måte anerkjente verken Dr. Smith eller hans lærebok. Representantene for kiropraktikken vant søksmålet og kunne fortsette å praktisere som før.
Smiths utgave av Modernized Chiropractic fikk Palmer til å komme ut med en lærebok flere uker etter at Modernized Chiropractic ble utgitt. Boken ble kalt Kiropraktoren.
Smiths bok, Modernized Chiropractic, ble utgitt, med Naprapathögskolan i Stockholm som initiativtaker og i samarbeid med National College of Naprapathic Medicine, Chicago, i 2007 under navnet The History of Naprapathic Medicine.
Smith, allerede i den korte tiden han utdannet seg til kiropraktor hos Palmer i slutten av 1899, hadde tanker om hvordan han skulle gjennomføre trening på en annen måte med de nye funnene han hadde gjort som grunnlag. Smith startet derfor i 1907 Chicago College of Naprapathy på South Marshfield Avenue i Chicago.
Opptak til utdanningen foregikk to ganger i året og kvinner og menn ble akseptert på like vilkår, noe som i 1907 var svært uvanlig.
Opplæringen var to år lang og inkluderte, i tillegg til naprapati, de grunnleggende medisinske temaene som også finnes i dagens naprapatiutdanning. Anatomi ble ansett som spesielt viktig, og på dette feltet ble det gitt over 1000 timer undervisning i løpet av disse to årene. Tilsvarende tid for medisinstudenter på den tiden var 700 timer.
Smith var veldig forsiktig med at utdanningen ville være godt organisert og at hvert område ville bli ivaretatt med passende kurslitteratur. Hans egen bok, Modernisert kiropraktikk, hadde naturlig nok en fremtredende plass i den teoretiske og praktiske undervisningen i naprapati.
Studentene gjennomførte sin kliniske praksis på Cook County Hospital i Chicago, som lå bare fem minutter fra skolen. De ble avhørt her og gjennomførte praksisplasser sammen med legene. Dette antyder at selv da ble de akseptert for sin kunnskap utenfor sin egen sirkel.
Smith fortsatte å jobbe med forskningen sin og underviste samtidig på skolen. Han startet en rekke mindre skoler med sikte på å spre naprapati men også med sikte på å øke kunnskapen og tilliten til naprapati blant det eksisterende helsevesenet. Andre verdenskrig brakte store endringer i samfunnet, det samme for Smith og studentene hans. Under krigen ble undervisningen utvidet til kveldstid.
I 1917 publiserte Smith en annen bok, Naprapathic Chartology, der han beskrev måten naprapater undersøker, registrerer funnene sine, diagnostiserer pasientens plager og hvordan klagene skal behandles. Kartologi, systemet for registrering av undersøkelsesfunn og behandling, var unikt for naprapatin.
I 1949 startet interne stridigheter mellom ulike individuelle naprapater og den etablerte skolen. Harald Swanstrom, en naprapat og president for den veletablerte profesjonelle organisasjonen American Naprapathy Association, ønsket at opplæringen skulle være lengre og mer omfattende. Å utvikle programmet og gi det mer innhold ville styrke troverdigheten og kompetansen til naprapater, noe som igjen ville skape forutsetninger for at naprapater skulle få eget identitetskort.
Smith mente ikke at en lisens var nødvendig ettersom han følte at naprapater ikke praktiserte medisin i samme forstand som for eksempel leger. Dette kan virke rart i et historisk lys, da Smith selv var en drivkraft på begynnelsen av 1900-tallet for å få til seg en egen legitimasjon for kiropraktorer. Resultatet av stridighetene og den delte oppfatningen var opprettelsen av en konkurrerende skole, National College of Naprapathy (RCN). De to skolene eksisterte side om side i løpet av 50- og 60-tallet. Da Smith døde i 1967, 87 år gammel, mistet skolen hans mange elever, og det er grunnen til at de to skolene fusjonerte. Sammen dannet de Chicago National College of Naprapathy, som den dag i dag utdanner naprapater, men under navnet National College of Naprapathic Medicine.
Naprapatin var i ferd med å skaffe seg egen sertifisering i USA i 1988. Alt var klart og myndighetene hadde gitt klarsignal til å godkjenne naprapatenes legitimasjon. Lobbyister fra legefaget klarte imidlertid å snu flertallet av stemmene og forslaget ble nedstemt. I tillegg ble det bestemt at bare kiropraktorer, osteopater og leger fikk lov til å praktisere naprapati. Skolen i Chicago ble midlertidig stengt på grunn av denne avgjørelsen. Naprapatene tok kamp for å få lov til å utøve sitt yrke. Etter flere juridiske prosesser vant naprapatene endelig den kampen og i 1992 ble skolen gjenåpnet og naprapatene fikk sin egen legitimasjon i Illinois.
Opptak til utdanningen foregikk to ganger i året og kvinner og menn ble akseptert på like vilkår, noe som i 1907 var svært uvanlig.
Opplæringen var to år lang og inkluderte, i tillegg til naprapati, de grunnleggende medisinske temaene som også finnes i dagens naprapatiutdanning. Anatomi ble ansett som spesielt viktig, og på dette feltet ble det gitt over 1000 timer undervisning i løpet av disse to årene. Tilsvarende tid for medisinstudenter på den tiden var 700 timer.
Smith var veldig forsiktig med at utdanningen ville være godt organisert og at hvert område ville bli ivaretatt med passende kurslitteratur. Hans egen bok, Modernisert kiropraktikk, hadde naturlig nok en fremtredende plass i den teoretiske og praktiske undervisningen i naprapati.
Studentene gjennomførte sin kliniske praksis på Cook County Hospital i Chicago, som lå bare fem minutter fra skolen. De ble avhørt her og gjennomførte praksisplasser sammen med legene. Dette antyder at selv da ble de akseptert for sin kunnskap utenfor sin egen sirkel.
