Læreplanen til Naprapath University inneholder informasjon om målene for utdanningen, hovedstrukturen i studiet og i hvilken grad utdanningen fører.
Navn på programmet: Naprapat-programmet
Engelsk navn på programmet: Studieprogram i naprapati
Omfang: 240 studiepoeng hvorav 60 poeng på tilsvarende avansert nivå. 1,5 studiepoeng tilsvarer en uke med heltidsstudier (40 timer) inkludert selvstudium.
Beslutningsorganer: Utdanningsstyret
Bestemmelsesdato: 2022-04-19
Sist revidert: 2023-05-31
Gjelder fra: Pensum gjelder for studenter som starter studiene fra og med høstsemesteret 2022.
Utdanningsspråk: Svensk
Utdanningsnivå: Videregående opplæring, 4 år
HOSP Utdanningskode: 880
ISCED-klassifisering: I henhold til UNESCOs internasjonale standard for utdanningsklassifisering (ISCED 2011) er naprapatprogrammet klassifisert som ISCED nivå 7, underkategori 750, masternivå eller tilsvarende, profesjonell.
Varighet av trening: 4 år
Studietempo: Heltidsstudier
Kvalifiseringskrav: Grunnleggende opptakskrav til høyere utdanning
Hovedområde: Naprapati
Eksamen: Naprapat eksamen
Utdanning på grunnnivå skal i hovedsak basere seg på kunnskap som elevene har tilegnet seg ved nasjonale programmer i videregående skole eller tilsvarende kunnskap. Regjeringen kan imidlertid bestemme unntak når det gjelder kunstnerisk utdanning.
Utdanning på grunnnivå skal utvikle studentene:
På området som omfattes av programmet, skal studentene, i tillegg til kunnskap og ferdigheter, utvikle evnen til å:
Grunnleggende utdanning skal i hovedsak basere seg på kunnskap som studenter har oppnådd i grunnopplæringen eller tilsvarende kunnskap. Videregående opplæring skal innebære utdyping av kunnskap, ferdigheter og evner i forhold til grunnskoleutdanning og skal i tillegg til grunnopplæringen:
Opplæringsmålene inkluderer kunnskap og forståelse, ferdigheter og evner samt vurderingsevner og tilnærminger angående forebygging, diagnose, behandling og rehabilitering av smertetilstander og funksjonsforstyrrelser i nevromuskuloskeletalsystemet. Målene er basert på fem kompetanseområder; medisinsk, klinisk, profesjonell, helsefremmende og vitenskapelig.
For naprapateksamen må studenten:
For Naprapate-eksamen må studenten:
For Naprapate-eksamen må studenten:
Målet med Naprapath University er å tilby studentene et vitenskapelig og faglig miljø med en nær sammenheng mellom forskning, utdanning og fremtidig arbeidsliv og at utdanningsmiljøet skal stimulere aktiv og livslang læring for studenter.
Målene inkluderer viktige verdier som engasjement, kreativitet, et godt studiesosialt klima, likestilling og bærekraftig utvikling, og ressurser i form av målrettede premisser, læringsmateriell, teknisk utstyr og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Til dette må legges et aktivt forskningsmiljø som stimulerer studentens vitenskapelige tilnærming og utvikling. Samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner, fagforeninger og fremtidig yrkesliv er også av stor betydning. Dette påvirker generelt forholdene for læringsprosessen og er noe Naprapath University kontinuerlig jobber for å opprettholde og videreutvikle.
Studieprogrammets kurs er delt inn i seks fagområder; kroppsstruktur og funksjon, helse og sykdom, naprapati, idrettsmedisin, vitenskapelig og faglig utvikling. Basert på disse seks fagområdene er naprapati hovedemnet i programmet, noe som gjør det til det største enkeltfagområdet. Kurs gis på bachelor- og hovedfagsnivå. Totalt inkluderer kurs på høyere nivå 60 studiepoeng. Kurs på avansert nivå initieres i semester 6 og dekker fagområdene helse og sykdom, naprapati og idrettsmedisin.
Fagområdet setter i gang naprapatprogrammet og inkluderer anatomiske og fysiologiske studier av hvordan menneskekroppen er strukturert og fungerer. Kunnskap om anatomi danner grunnlaget for både hovedfaget naprapati og de medisinske fagene. Fagblokken inneholder systematisk anatomi, dvs. studiet av de ulike organsystemene og kroppens struktur, samt dybdestudier innen muskel- og skjelettsystemet og nervesystemet. Målet er at studenten skal utvikle et funksjonelt tankesett på et tidlig stadium der analyse av anatomiske sammenhenger er sentralt. Videre inkluderer emneblokken studiet av de normale fysiologiske funksjonene i menneskekroppen. Spesiell vekt legges på muskel-, sirkulasjons- og sportsfysiologi. Kunnskapen danner grunnlaget for forståelsen av mekanismene for fremveksten av patologiske forhold og en integrerende klinisk tenkning. Fagblokken inkluderer også studier i anvendt fysiologi og ernæring, som muliggjør inngående og praktisk kunnskap om viktigheten av fysisk aktivitet og kosthold for menneskekroppen.
Fagområdet omfatter en rekke kurs som medisin og kirurgi, ortopedi, nevrologi, revmatologi, radiologi og bildebehandling. Prevalens, risikofaktorer, symptomatologi, diagnostikk, terapi og helseforebyggende tiltak studeres med fokus på de viktigste folkehelsesykdommene. Det legges stor vekt på diagnostikk og differensialdiagnostikk med hensyn til ulike sykdommer av betydning for manuell medisinsk behandling. Et viktig aspekt er å forstå samspillet mellom somatisk og psykisk helse og dårlig helse fra et personsentrert helhetlig perspektiv. Innenfor fagområdet er det også mulig å få en grundig forståelse av omfanget av folkehelseproblemet smerte og smerte. Kunnskap om smerteopplevelsen, dens opprinnelse, kroppens egne systemer som kan aktiveres for å gi smertelindring og mulige behandlingsalternativer er av stor betydning for den potensielle naprapaten. Kunnskapskonstruksjon om alders- og kjønnsperspektiver samt aktuell vitenskapelig forskning på det respektive feltet er sentralt.
Hovedområdet for naprapati er det største enkeltstående på naprapatprogrammet. Målet er å utvikle evner til å diagnostisere og behandle smertetilstander og funksjonelle endringer i nevromuskuloskeletalsystemet som inkluderer palpasjon, massasje, strekk, samt mobilisering og manipulasjon.
Fagområdet inkluderer også aktivitetsintegrert læring (VIL) med sikte på å oversette teoretisk og praktisk kunnskap og forståelse i en klinisk sammenheng for å støtte meningsfull læring. VIL initieres i semester 2, noe som skaper rom for tidlig å bygge en profesjonell identitet og forventninger til det fremtidige yrkeslivet. Sentralt er muligheten til å trene kliniske evner, noe som letter sammenvevingen av teori og praksis i møte med pasienter, pasientgrupper eller som primærhelsetjenesteleverandører i muskel- og skjelettmedisin i multiprofesjonelle samarbeid.
I semester 7 og 8 inngår gradsprosjektet på 15 studiepoeng, som tar sikte på å utvikle evnen til selvstendig å integrere og bruke kunnskap i vitenskapelig metode og i fagområdet naprapati.
Fagområdet dekker grunnleggende aspekter ved skader knyttet til idrett og trening, inkludert deres underliggende mekanismer for forekomst. Målet er å utvikle evnen til uavhengig å analysere kliniske symptomer, etablere diagnoser og anbefale passende behandling og rehabilitering. I tillegg tar studiene sikte på å muliggjøre en dypere forståelse av den normale strukturen og funksjonen til menneskekroppen, med særlig fokus på nevromuskuloskeletalsystemet.
Fagområdet går som en strek gjennom programmet, fra semester 2 til semester 6, med sikte på å stimulere til en reflekterende og vitenskapelig tilnærming. Ferdigheter i kritisk tenkning, vitenskapelig metodikk, informasjonshenting og vurdering av artikler, samt statistikk, er av vesentlig betydning. Disse kompetansene danner grunnlaget for gradsprosjektet i semester 7 og 8 innen naprapati og forbereder den potensielle naprapaten til selvstendig å utforske og kritisk vurdere grunnleggende og klinisk forskningslitteratur i faget. Et sentralt mål er å fremme forståelse av vitenskap og bevist erfaring, samt dens betydning for fremtidig yrkesliv.
Parallelt med vitenskapelig utvikling er det fagområdet faglig utvikling, som legger grunnlaget for profesjonell identitet. Fagområdet spenner over alle semestre av programmet. Studiene tar utgangspunkt i en helhetlig og humanistisk tilnærming som inkluderer å håndtere og kommunisere med pasienter med nevromuskuloskeletale lidelser, styring av den profesjonelle rollen, holdninger i forhold til samfunnet og ulike myndigheter, juridiske og etiske aspekter og selvkunnskap. Av stor betydning er det å skape forutsetninger for en reflekterende og akademisk tilnærming til verdien av livslang læring for å bidra til utvikling av evidensbasert manuell medisin.
For å tydeliggjøre hvordan de ulike delene av programmet forholder seg til hverandre, er opplæringen organisert i fem kompetanseområder, som danner en rød tråd gjennom programmets kurs. Disse er blant annet basert på de syv rollene i CANmed-kompetanserammen med tilhørende kompetanser som er nødvendige for utøvelsen av naprapatiyrket og adressert for å utvikle en profesjonell tilnærming. Utviklingen av disse kompetansene og rollene går og gjennomsyrer gjennom hele programmet.
Bildet illustrerer treningsmålene designet rundt fem kompetanseområder
I naprapatens kompetanse er det viktig å ha god anatomisk, fysiologisk og medisinsk kunnskap for å hjelpe pasienter med reduserte muskel- og skjelettlidelser og dårlig helse på best mulig måte. Det legges derfor stort fokus på strukturen og funksjonen til menneskekroppen, fra det cellulære til det biomekaniske nivået. Fra et differensialdiagnostisk synspunkt er det viktig å ha bred og inngående kunnskap om symptomer, undersøkelse og behandling av sykdommer og, fra et helsefremmende perspektiv, hvordan disse kan forebygges. Kurs i allmennmedisin, nevrologi, ortopedi, revmatologi og bildediagnostikk er av avgjørende betydning.
Naprapatopplæring skal forberede studenten på, og gi god kunnskap innen helsefremmende; viktigheten av tidlig intervensjon ved risiko for dårlig helse, forebygging av muskel- og skjelettlidelser, forkortelse av sykdomsperioden og/eller lindring av graden av nød hos pasienter. Det legges også stor vekt på å forstå hvordan menneskers ulike fysiske og psykiske tilstander, samt andre faktorer som kan påvirke helse og dårlig helse, spiller en rolle. Etter opplæringen skal Naprapaten også ha god evne til en helsefremmende tilnærming der grunnlaget gjennomsyres av et helhetlig syn på pasienten, men også sett i et større perspektiv på befolkningsnivå. Videre skal naprapaten også ha god evne til å informere og instruere pasienten i helsefremmende tiltak som fysisk aktivitet og trening og til å sette realistiske helsefremmende mål i samarbeid med pasienten. Helsefremmende arbeid inkluderer også opplæring for å styrke studentens egen helse.
Den kliniske kompetansen omfatter å kunne som naprapat integrere alle kompetanseområder i møtet med en pasient, pasientgrupper eller som klinisk ekspert i multiprofesjonelle samarbeid. Den lisensierte naprapateren skal kunne anvende grunnleggende vitenskapelig kunnskap, kliniske ferdigheter, vitenskap og vitenskap samt ha en profesjonell og vitenskapelig tilnærming i arbeidet med å gi pasientsikker, personsentrert, og god og likeverdig omsorg. Sentralt i den kliniske kompetansen er å gjennomføre adekvat anamnese og utføre og kritisk tolke den diagnostiske undersøkelsen gjennom gode kommunikative og pedagogiske ferdigheter. Sammen danner anamnese og diagnostikk grunnlaget for diagnose eller differensialdiagnose. Naprapaten utarbeider i samråd med pasienten en behandlingsplan som tar hensyn til pasientens mål og forhold. Progresjon i klinisk kompetanse er blant annet basert på symptomer og funn. For å kontrollere fremdriften og fremdriften til naprapatstudenten vurderes klinisk kompetanse kontinuerlig innenfor rammen av Operational Training (VFU), både formativt og summativt, i løpet av semester 2-8. Videre vurderes forståelse av ulike pasientgrupper og typer, samt klinisk resonnement, både i møtet med pasienten og gjennom studentens læringsportefølje.
Grunnleggende i naprapatens arbeid er å møte og samhandle med mennesker i forskjellige aldre og med ulik bakgrunn med lidelser fra muskel-skjelettsystemet. Profesjonell tilnærming er et kompetanse- og hovedspor gjennom hele naprapat-programmet og gjennomsyrer alle kurs. En profesjonell tilnærming er et helhetlig, humanistisk konsept som inkluderer behandling av pasienter, styring av den profesjonelle rollen, tilnærmingen i forhold til samfunnet og ulike myndigheter, juridiske og etiske aspekter og selvkunnskap. Den faglige kompetansen trenes ikke isolert og i sin helhet, men i stedet trenes disse delene integrert i forskjellige sammenhenger, noe som også gjenspeiles i kartleggingen av treningsmålene for naprapatopplæringen og dens forhold til de andre kompetansene som danner rammen for den kompetente naprapaten.
Den lisensierte naprapaten skal kunne kombinere vitenskapelig kunnskap med klinisk kompetanse og kunnskap om pasientens unike situasjon for å gi den enkelte pasient best mulig pleie og behandling. Gjennom en vitenskapelig tilnærming og evnen til å søke vitenskapelig informasjon, er naprapaten i stand til å identifisere kunnskapshull og usikkerhet i kliniske situasjoner, formulere relevante forskningsspørsmål for å møte behovet for kunnskap, og ta kliniske beslutninger basert på best mulig bevis, samtidig som man tar hensyn til pasientens interesser. Vitenskapelig kunnskap, ferdigheter og tilnærminger gjør det også mulig for naprapaten å kunne bidra til opprettelse, anvendelse og formidling av forskningsresultater av betydning for utviklingen av helsevesenet.
Den pedagogiske profilen til Naprapat-programmet er basert på en sosialkonstruktivistisk tilnærming til kunnskap, læring og undervisning. Dette perspektivet legger vekt på hvordan læring formes og skapes i samspill mellom individer, og hvordan kontekst, kontekst og miljø er viktig for hvordan og hva de lærer. Samfunnets og samfunnets krav til naprapatens kompetanse samt den raske kunnskapsutviklingen krever at studenten lærer å aktivt søke kunnskap uavhengig og i samspill med andre og ta en kritisk reflekterende tilnærming til kunnskap.
Læring er en prosess for individet, i samspill med andre, som forutsetter både intellektuell og emosjonell prosessering. Programmet skal støtte og bistå studenten i læringsprosessen og fremme personlig utvikling og økt selvkunnskap. Målet er at studenten skal bli bevisst ulike aspekter ved mangfold, egne verdier og holdninger for å reflektere over og forstå sin oppførsel i samspill med andre mennesker.
Naprapat-programmet setter studenten i førersetet. En studentaktiverende og problemorientert tilnærming med vekt på studentens vilje og evne til å ta ansvar for egen læring og utvikling er grunnlaget for undervisningen og brukes gjennom hele programmet. Utdanningspraksis som oppmuntrer til uavhengighet og livslang læring skaper et godt grunnlag for vitenskapelig og kritisk tenkning.
Gjennom naprapatprogrammet er det en gjennomtenkt progresjon i form av:
I utdanningen avklares progresjon i læring ved klare sammenhenger mellom lagdelte mål og valg av undervisnings- og eksamensformer. Undervisningen er bygget rundt hovedområdet naprapati og tar utgangspunkt i manuelle og idrettsmedisinske spørsmål. Rekkefølgen på emnene er basert på behovet for progresjon, utdyping og integrering når det gjelder naprapati og de andre fagområdene, noe som betyr større nivåer av kompleksitet og selvstendighet.
En prinsipiell idé for progresjonen i utdanning er forankret i kunnskapstaksonomier, modeller som ordner kunnskap hierarkisk i nivåer eller stadier. Programmet har blitt inspirert av flere typer taksonomier som Blooms reviderte taksonomi, Solo taksonomi og Millers pyramide. Selv om disse modellene brukes integrert og om hverandre, inntar Blooms taksonomi av kunnskap en ledende posisjon der kunnskap er delt inn i nivåer; fakta, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og kritisk evaluering.
Opplæringen er utformet slik at de enkelte emnene bygger på hverandre ved å returnere kunnskap og ferdigheter fra tidligere kurs og utdype eller utvide på like måter og på ulike områder i senere kurs. I løpet av utdanningsforløpet, og spesielt i emnene på andre syklusnivå (fra semester 6), stilles det økte krav til studentene for systematisk å kunne integrere tidligere kunnskaper og ferdigheter i nye situasjoner.
Emner med grunnleggende kunnskaper innen fagområdene Kroppsstruktur og funksjon, Naprapati og Idrettsmedisin starter studiet. Dette inkluderer også den første dannelsen og utviklingen av faglige og vitenskapelige kompetanser. Operasjonell integrert læring (VIL) og aktivitetsbasert læring (VFU) starter i semester 2 og fortsetter gjennom alle semestre og slutter i semester 8. Emner i fagområdet Helse og sykdom fortsetter gjennom nesten hele programmet (fra semester 2 til semester 8) og gjør det mulig for studenten å ha både bred og dyp medisinsk kompetanse. Studentene trener gjennom kurset evnen til å forstå og samle sakkunnskaper samt evnen til å anvende kunnskap i manuell medisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering. Fra og med semester 3 inngår lengre plasseringer i praksisopplæringen der det legges stor vekt på evnen til å analysere basert på en personsentrert manuell medisinsk arbeidsmodell. For å danne en kritisk tenkende og verdsettende naprapat begynner den vitenskapelige utdanningen allerede i semester 1 og fortsetter gjennom hele kurset. Kunnskapen utdypes i de kommende semestrene for å kunne bruke det siste året i et selvstendig studieprosjekt.
Under opplæringen er det ulike former for arbeid som stimulerer studentaktivitet, fremmer dyp læringsorientering og oppmuntrer til samarbeid for læring. Undervisnings- og læringsaktivitetene tilpasses de ulike emnenes formål, læringsmål, innhold og eksamen og har primært et problembasert fokus. Eksempler på student- og aktivitetssentrerte pedagogiske tilnærminger er strategier som er basert på problembasert læring (PBL); eksempler på to former for aktivitetssentrerte tilnærminger som brukes i programmet er inverterte klasserom og teambasert læring. Omvendte klasserom, dvs. nettbaserte orienteringer og oppgaver som blir gjennomgått av elevene individuelt (eller i grupper) før møtet i klasserommet, frigjør tid og rom for avklaring, dypere diskusjoner og mer laboratoriearbeid i møtet mellom medstudenter og lærere. Teambasert læring (TBL) er en undervisningsmetode basert på aktiv læring og gruppearbeid. Innenfor TBL er diskusjon det primære verktøyet og er ment å forberede studentene til å kunne løse problemer i fremtidens profesjonelle rolle som naprapat.
I tillegg til disse er det andre undervisnings- og læringsaktiviteter som også er basert på læring av et aktivt individ og der de konstruerer sin egen kunnskap gjennom støtte fra lærere. Dette gjøres blant annet gjennom gruppearbeid, laboratoriearbeid både individuelt og i grupper, prosjektarbeid, tematiske studier og seminarer. Noe kunnskap kan også hentes individuelt uavhengig av tid og rom. Slik læring kan for eksempel skje gjennom litteraturstudier, interaktive medier og/eller nettbaserte materialer. Den praktiske undervisningen på naprapatprogrammet kjennetegnes også av et problembasert perspektiv og arbeidsmåte der presentasjoner, praktiske øvelser og ferdighetstrening foregår i mindre grupper. Det legges stor vekt på funksjonelle aspekter og pasientsaker brukes ofte som diskusjonsmateriale for å skape meningsfull og autentisk læring for studentene.
Forelesninger er vanligvis integrert med studentaktive øyeblikk som bikuber (parvise diskusjoner), mentometerknapper for å fremme, deltakelse og engasjement, og ulike former for formative vurderinger med umiddelbar tilbakemelding (MCQ-spørsmål gjennom digitale pedagogiske verktøy som Socrative og Mentimeter).
Samlet sett er det pedagogiske målet med naprapat-programmet å skape forutsetninger for at studenten skal ta ansvar for kunnskapssøking og læring og å utvikle en personsentrert tilnærming der engasjement og empati gjennomsyrer arbeidsmåten. Videre vil studenten bli et vitenskapelig og kritisk tenkende individ både i løpet av utdanningen og i sin fremtidige yrkeskarriere. En veltrent, kompetent naprapat skal være trygg i sin profesjonelle rolle og samtidig ydmyk overfor kolleger og andre fagkategorier, og kunne kommunisere og samhandle med kolleger i helsevesenet så vel som pasienter og andre grupper.
Aktivitetsintegrert læring (VIL) er et kollektivt konsept for de pedagogiske modellene basert på samspillet og integrasjonen mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Operasjonell integrert læring (VIL) kan ha form av aktivitetsbasert opplæring (VFU), studiebesøk og auskultasjoner. VIL/VFU er en sentral og integrert del av naprapatprogrammet og initieres i løpet av semester 2. Hovedsakelig gjennomføres VFU ved universitetets egen pasientklinikk i semester 2-6 (første syklus) og studiebesøk til faglisensierte naprapater finner sted hvert semester for å knytte utdanningen til fremtidens yrke tidlig. I semester 7-8 (masternivå) gjennomføres i tillegg til tidligere nevnte VFU lengre auskulasjonsperioder hos profesjonelle lisensierte naprapater og andre autoriserte helsepersonell. Denne inngående kontakten med profesjonelle naprapater og utøvere av beslektede yrker gir gode forutsetninger for å utvikle samarbeidsevnen som kreves av en lisensiert naprapat.
Juridisk vurdering og eksamen innenfor studiet skjer innenfor rammen av hvert emne.
Formative vurderinger og summative eksamener foregår med en klar sammenheng mellom læringsmål, undervisnings- og læringsaktiviteter og eksamen (konstruktiv kobling). Studentens teoretiske kunnskaper, praktiske og kliniske ferdigheter samt analytiske evner vurderes kontinuerlig i studietiden der problemorienterte spørsmål er sentrale og preget av et helhetlig perspektiv.
I de teoretiske delene av programmet er skriftlig eksamen den vanligste formen for eksamen, men også oppgaver og gruppearbeid med skriftlig og muntlig presentasjon er til stede. Emner blir ofte undersøkt ved hjelp av vektede eksamensformer, for eksempel kan obligatoriske oppgaver på både gruppe- og individnivå inngå i et emne som avsluttes med en teoretisk skriftlig eksamen. De praktiske emnene er delt inn i en teoretisk del som undersøkes skriftlig og i en eller flere praktiske delprøver der studentens kunnskap, ferdigheter og tilnærming vurderes.
Innenfor VIL vurderes studentens kliniske ferdigheter, vurderingsevner og tilnærming kontinuerlig gjennom delprøver samt ved en avsluttende eksamen i hver klasse. Vurdering av pedagogiske mål skjer først og fremst gjennom pasientsimuleringer og pasientsaksdiskusjoner. Også ferdighetsundersøkelser i simulert miljø som «Objective Structured Clinical Examination» (OSCE) forekommer. Vurderingen tar særlig hensyn til behandling og tilnærming til pasienten, evnen til å undersøke og selektivitet derav, evnen til å stille en diagnose og relevante differensialdiagnostiske stillinger, opprettelse av en behandlingsplan og gjennomføring av behandling, og evnen til å informere og motivere pasienten. Naprapatens kommunikative og pedagogiske evne er høyt verdsatt og regnes som en forutsetning for å gi god evidensbasert omsorg.
Vurdering og tilbakemelding på studentens utvikling i forhold til de fem kompetansene er en vesentlig del av naprapatutdanningen og foregår kontinuerlig i løpet av programmet. Studentprogresjon er dokumentert i en læringsportefølje.
Eksamen er basert på etablerte vurderingskriterier som studenten kjenner på forhånd. Hvis studenten ikke klarer den ordinære eksamen, har studenten mulighet til å reeksaminere. Totalt har studenten mulighet til å ta fem eksamensøkter. Dersom studenten har gjennomført fem mislykkede eksamener, gis det ingen mulighet til videre eksamen. Dersom en student som ikke har bestått to ganger på samme eksamenstrinn ønsker å bytte sensor til neste eksamensanledning, skal en slik forespørsel sendes skriftlig til ansvarlig studierektor og aksepteres med mindre det foreligger spesielle grunner.
Dersom det foreligger spesielle grunner som behov for tilpasning for studenten med dokumentert varig funksjonshemming, kan eksaminator i samråd med ansvarlig studiedirektør bestemme å avvike fra pensumforskriften. Innholdet og læringsmålene samt nivået på forventede ferdigheter, kunnskaper og evner må ikke endres, fjernes eller reduseres.
I semester 6-8 skriver studenten en avhandling som utgjør en spesialisering innen hovedområdet naprapati og som omfatter 15 studiepoeng (10 ukers heltidsarbeid). Arbeidet kan ha en kvantitativ eller kvalitativ tilnærming, og må svare på et klart og definert spørsmål ved hjelp av relevant vitenskapelig metode. Målet med det selvstendige arbeidet er at naprapatstudenten skal demonstrere evne til selvstendig å evaluere, integrere og bruke kunnskap innenfor vitenskapelig metode. Arbeidet tar også sikte på å gi studenten innsikt i forskning samt forberedelse og interesse for videre utvikling og forskningsarbeid innen naprapati. Det selvstendige arbeidet er fortrinnsvis veiledet av forskere med relevant medisinsk og/eller vitenskapelig kompetanse for faget. Forskningsstyret ved universitetet gjennomgår og godkjenner prosjektplanen før arbeidet påbegynnes for å sikre forskningsmetodisk kvalitet på arbeidet og at de etiske aspektene ved forskningen er tatt i betraktning. Eksamen av gradsprosjekter utføres av eksterne lærere med lavest dosentkompetanse. Arbeidet blir undersøkt gjennom en skriftlig rapport og et muntlig forsvar under opposisjon.
Programmets innhold og kjerneplan er basert på utdanningsmålene, men i semester 4-6 er det mulighet for naprapatstudenten å delta i et selvstendig og ikke-programmessig valgfag på 7,5 studiepoeng. Emnet skal utdype studentens kunnskap og kompetanse ved å gi mulighet til å utvide og utdype forskningsmetodikk.
For å oppmuntre studenter som er eliteidrettsutøvere til å kombinere sportsaktiviteter og studier, er det mulighet for å søke om et individualisert program. Dette betyr at studenten har mulighet til å planlegge den obligatoriske utdanningen innenfor rammen av VIL og andre elementer, for eksempel praktiske leksjoner og eksamener, basert på idrettsaktiviteten. Den individuelle studieplanleggingen gjøres i samråd med ansvarlig studieleder, der eliteidrettsinvesteringen bekreftes av sertifikat fra den aktuelle spesialforeningen ved Landets Idrettsforbund.
En ny læreplan ble implementert i høstsemesteret 2022, som følge av at flere emner er revidert med tanke på navn, omfang og plassering. For studenten som gjenopptar studiene etter studiepausen, utarbeides en individuell studieplan med ansvarlig studiedirektør.
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket er svensk, men noe undervisning på engelsk er tilgjengelig. Engelsk- og svenskspråklig litteratur brukes.
Vurderingsskala
Som vurderinger brukes uttrykkene mislykkes (U) eller bestått (G). Karakterskalaen er angitt i pensum.
Kreditering
Studenten kan søke om studiepoeng for hele eller deler av emnet basert på tidligere fullført utdanning eller yrkesaktivitet. Søknaden om studiepoeng sendes skriftlig til ansvarlig studiedirektør. Dersom søknaden om kreditt avslås helt eller delvis, skal dette begrunnes skriftlig.
Spesifikke opptakskrav til kurs innenfor programmer
Innenfor programmet er det spesielle opptakskrav til programmets emner. Opptakskravene er angitt i pensumplanene. I tilfeller der kravene er knyttet til overføring til et høyere semester, er disse opptakskravene beskrevet i Naprapath Universitys studieveiledning.
Retningslinjer for avvikling av aktivitetsintegrert læring
Dersom studenten viser så alvorlige mangler i kunnskap, ferdigheter eller tilnærming at pasientsikkerhet eller pasientenes tillit til helsevesenet blir satt i fare, kan eksaminator avslutte studentens integrerte læring (VIL) med umiddelbar virkning. I slike tilfeller må det utarbeides en individuell handlingsplan med angivelse av hvilke trinn og kunnskapskontroller som kreves før studenten får mulighet til en ny VFU-mulighet. Antall kunnskapskontroller i handlingsplanen er begrenset til to ganger. Dersom studenten ikke har bestått ved siste mulige eksamen, skal det ikke utarbeides handlingsplan.
Likebehandlingsplan
Studier ved naprapatprogrammet skal gjennomføres på like vilkår i samsvar med Naprapathskolens styringsdokument «Like rettigheter, forpliktelser og muligheter».
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket er svensk, men noe undervisning på engelsk er tilgjengelig. Engelsk- og svenskspråklig litteratur brukes.
Vurderingsskala
Som vurderinger brukes uttrykkene mislykkes (U) eller bestått (G). Karakterskalaen er angitt i pensum.
Kreditering
Studenten kan søke om studiepoeng for hele eller deler av emnet basert på tidligere fullført utdanning eller yrkesaktivitet. Søknaden om studiepoeng sendes skriftlig til ansvarlig studiedirektør. Dersom søknaden om kreditt avslås helt eller delvis, skal dette begrunnes skriftlig.
Spesifikke opptakskrav til kurs innenfor programmer
Innenfor programmet er det spesielle opptakskrav til programmets emner. Opptakskravene er angitt i pensumplanene. I tilfeller der kravene er knyttet til overføring til et høyere semester, er disse opptakskravene beskrevet i Naprapath Universitys studieveiledning.
Retningslinjer for avvikling av aktivitetsintegrert læring
Dersom studenten viser så alvorlige mangler i kunnskap, ferdigheter eller tilnærming at pasientsikkerhet eller pasientenes tillit til helsevesenet blir satt i fare, kan eksaminator avslutte studentens integrerte læring (VIL) med umiddelbar virkning. I slike tilfeller må det utarbeides en individuell handlingsplan med angivelse av hvilke trinn og kunnskapskontroller som kreves før studenten får mulighet til en ny VFU-mulighet. Antall kunnskapskontroller i handlingsplanen er begrenset til to ganger. Dersom studenten ikke har bestått ved siste mulige eksamen, skal det ikke utarbeides handlingsplan.
Likebehandlingsplan
Studier ved naprapatprogrammet skal gjennomføres på like vilkår i samsvar med Naprapathskolens styringsdokument «Like rettigheter, forpliktelser og muligheter».
