Nervemobilisering er en teknikk som brukes innen naprapatisk behandling for å mobilisere de forskjellige delene av nervesystemet. Det er viktig at de funksjonelle og fysiologiske mekanismene i nervesystemet fungerer slik at hele nevromuskuloskeletalsystemet kan samhandle på en optimal måte.
En form for nervemobilisering ble praktisert tidlig i naprapati og ble brukt til å behandle tilstander der det ble antatt at det var en adhesjon mellom nerverotskjeden og nerveroten. Teknikken som brukes til å strekke disse adhesjonene kan delvis sammenlignes med teknikkene til dagens strammere. Adhesjonen ble ansett å være en resttilstand etter for eksempel en diskogen skade. I dag brukes nervemobilisering av flere faggrupper innen manuell medisin.
Målet er å skape normal nervemobilitet for ulike nerveplekser, individuelle nerverøtter og perifere nerver i forhold til andre omkringliggende strukturer som leddbånd, muskler og bein. Hvis dette skjer, kan samspillet mellom bindevev, muskler og nerver fungere optimalt.
